Ragnhild er en roman av Olav Duun, utgitt i 1931. Romanen er den andre i en trilogi som regnes som et høydepunkt i forfatterskapet. Det første boken var Medmenneske (1929) og den siste i trilogien er Siste leveåret (1933). Trilogien er bygget opp rundt Ragnhilds mord på svigerfaren Didrik, og de følger det får for familien på gården Stavsund.
Handlingen i romanen foregår åtte år etter handlingen i den første romanen, Medmenneske, det vil si i 1907. Ragnhild har sittet i tukthus sørpå et sted, og etter at hun har sonet ferdig straffen sin, har hun et par års tid arbeidet som budeie på en gård nær Oslo. Her har hun levd eit dvaleliv utan menneskeleg kontakt, og svigermoren Tale reiser sørover for å hente Ragnhild heim til livet.
Når Ragnhild vender hjem til Stavsund, er det fordi hun trengs og er ønsket, og også fordi hun frykter at ektemannen Håkon skal utvikle de destruktive sidene av seg, og ende opp som svigerfaren Didrik. Romanen handler derfor om forholdet mellom Ragnhild og Håkon.
