Norština
Med ĺrtusen-skiftet og pĺ vei inn i Nils Faarlunds femte og sjette ĺrti som skribent blir det dags for ĺ minnes, ĺ se tilbake og trekke opp de stier der har blitt gĺtt. Sentralt stĺr den personlige utvikling i Tindegruppen, etableringen av Hřgfjellsskolen og utviklingen av vegledningspedagogikken. Det siste bl.a. i mřtet med Forsvaret og Krigsskolene, der har vćrt Faarlunds sparringspartnere gjennom alle ĺrene. Faarlund bruker selv ordet 'leug' om sin ferdsel i fri natur og sin mĺte ĺ veglede pĺ. Set med tilbakeblikk dekker 'leug' vel ogsĺ den veien han selv har gĺtt. Der er ogsĺ nye kampe ĺ kjempe - mot vindmřller. Nils Faarlund er ingen Don Quijote og mřllene er ganske virkelige. Og lissom de mistede fossefallene for Peter Wesel Zapffe var řdeleggende for den norske mentaliteten, blir vindturbinenes herjinger av landskapet det for Faarlund. Der er stadig saft og kraft i en gammel hedersmann!
